Folk som plaprer ivei om at det ikke er ekte vampyrer, siden de glitrer i sola, er jo rett og slett ignorate idioter som ikke aner hva de uttaler seg om.
La oss glemme det faktum at jeg liker Twilightsagaen ett øyeblikk, å se dette upartisk.
Har noen av dere sett det bildet som er ute på så mange profiler av en sene i "Nosferat" vs. ett bilde av Robert Pattinson som Edward Cullen? . . Vell, jeg har, og jeg lo hardt! Ikke pga bildet, men rett og slett av idiotene som ler av det, og legger det ut, siden det er så "Genialt!". .
Dette er ett tydelig tegn på at folk virkelig ikke tenker seg om!
Om man faktisk skal bruke det bildet der som ett eksempel på "ekte" vamyrer, så kan vi da glemme andre historier, som "The vampire chronicles" og den klassiske "Dracula". .
twilightfilmene er, som så mange andre filmer, er basert på bøker. Hvor mange fantastiske bøker finnes det egentlig? Og alle, uansett sjanger, har jo hver sin vri på ting. Ellers hadde det faktisk kun fantes EN bok i hver sjanger. Og det forfatteren av Twilightsagaen har gjort, er å sette en ny vri på vampyrsjangeren, for å gjøre noe nytt med ett populært tema.
La oss tenke på den mest annerkjente vampyren i historien. Dracula. Dracula var en greve som klarte å blende heelt fint inn med normale, mennesker fra øverklassen, og han var faktisk veldig attraktiv. Om en mener at ekte vampyrer hadde lange ører, og egentlig så ut som om ett orke-foster, så er da Dracula ikke en ekte vamyr. Det er heller ikke Lestat eller Luis fra filmen "Interview with a vampire". Der kaster også forfatteren vekk ett par gamle sagn, med at Lestat kommer med utsagnet om at han liker kors, ikke har noen problem med hvitløk, og at trekjeppen gjennom hjertet er ren nonsens. .
Så kan vi jo se dette fra ett historisk syn. .
Vampyrer i Amerika
De eldste mytene stammer antakelig fra Amerika. Hos aztekerne hadde de en slags hekse-vampyr kalt Civatateo og som tjente måneguden. En civatateo ble framstilt som en mager kritthvit kvinne som hadde barn som sin favorittofre. Det fantes også en annen type vampyr kalt Ciuateteo/Ciuapipilitin og denne ble kjent igjen på grunn av dens nakne, kjøttløse hode. I Surinam i Sør-Amerika fantes det en vampyr, Azeman. Denne bevegde seg fritt om dagen som kvinne, og om natten forandret den seg til flaggermus. Azeman-vampyren angrep sovende mennesker. I Brasil fantes Jaracacas som så ut som en slange og hyponotiserte ammende kvinner og diet blod fra deres bryster.
Vampyrer i Australia
Hos de australske aboriginene folketro, finner man Talamaur-vampyren. Den fremkalte tjenere fra åndeverdenen for å lokke ofrene til seg, men den kunne også suge til seg livskraften fra menneskenes sjeler på lang avstand ved å stå på deres graver.
Vampyrer i Asia
I India hadde man mange ulike typer vampyrer. Der i blant Vetala-vampyren (som alltid var en kvinne som jaktet på sovende kvinner), Hahn-Saburo (som alltid var en mann som jaktet på menn han fant ved hjelp av sine hunder) og Hant-Pare (som kunne være både menn og kvinne, men var uten hoggtenner. Hant-Pare var avhengig av sovende mennesker med åpne sår). Men den mest kjente vampyren i India, finner man i historien om Kong Vikram og vampyren Baital.
Andre steder i Asia finner man også vampyrer. I Kina finner man vampyren Kiang-Tsi som hadde lange klør og hvitt hår. Hvis den ikke fikk blod i løpet av èn dag, måtte han hoppe for at han ikke skulle bli stiv. I Japan fantes det en vampyr som skilte seg ut fra de andre, Kasha. Istedenfor å drikke blod av levende mennesker, drakk den blod fra døde mennesker. På Filippinene fantes det flere ulike typer vampyrer. Den eldste er Danagene, og også en annen rase. Da menneskene kom dit, kunne begge rasene levde side om side uten konflikter. En dag skar et menneske seg på fingeren og en danag sugde på den for å lindre smerten. Dermed fikk den smaken på menneskeblod. Også i Malaysia finner man vampyrer, der i blant Bajangen (som var dødfødte barn som beveget seg mest i form av en katt. Kunne fanges med magi og måtte mates med egg for å stille hungeren), Pelesit (onde ånder som gikk inn i mennesker og ga dem tørst etter menneskeblod) og Penanggalanen (en flygende vampyr med hode og hals som tilhørte en kvinne, resten av kroppen var ødelagt).
Vampyrer i Afrika
I Afrika opptrer vampyrene mer som demoner. I Ghana, Elfenbenskysten og Togo fantes det en demon ved navn Asanbosam i den dype jungelen. Den så ut som et menneske, men den hadde tenner av jern og kroker på føtter som den kunne bruke for å henge opp ned i et tre og gripe tak i ofrene som vandret i jungelen. En annen demon var Adze, som vanligvis så ut som en fugl og ble til menneske når den ble fanget. Demonen likte best å spise vakre barn. På Madagaskar fantes det en blodtørstig demon kalt Ramanda. Denne demon-vampyren kunne like gjerne spise avklippede tånegler som blod.
Vampyrer i Norden og Vest-Europa
I Norden, Canada og i sørslaviske området fantes en vampyr som ble kalt for Mara/Mare/Mora. Denne vampyren sugde blod fra de menneskene den var forelsket og kom alltid tilbake til sine ofre. Vampyren så ut som en vakker kvinne og hadde sex med sovende menn. Hun satte seg på mannens bryst og ga sine menn mareritt (mareritt kommer av serbiske ordet nocna mora og betyr nattlige Mora). I Norge kalles hun Mare, hun setter seg på begge kjønns bryst i timesvis, mens man føler at man er i våken tilstand har vanskelig for å puste. Man klarer heller ikke bevege seg. Det fantes annen vampyr i Norden og om han står det skrevet om i det danske verket Gesta Danorum av Saxo Grammaticus. Vampyren var opprinnelig en dansk trollmann som kalte seg Mid-Odin og utfordret guden Odin fordi han trodde han var like mektig som ham. Odin beseiret imidlertid Mid-Odin. Men sistnevnte dukket opp igjen etter døden, denne gangen i form av den grusomme vampyren som drepte hele familier ved å drikke deres blod. Til slutt løste man problemet ved å grave ham opp, hugge av ham hodet og deretter tre en stake gjennom hjertet hans. I Skåne i Sverige (også mange andre steder i Norden) går en historie om en sjømann som var den eneste som overlevde da skipet sank. Han døde litt senere, men dukket opp igjen som vampyr. Denne vampyren så ut som en sjømann med fillete klær.
I Skottland fantes den en slags vannalv som så ut som halvt geit og halvt kvinne. Kvinneformen var vakker. Hun sugde blod fra menn som gikk vill i skogen, men hun kunne også føre hjem barn som gikk seg vill i skogen. På Isle of Man og Irland var det en vampyr som het Leanan-Sidhe som ga utrolige poetiske talenter hvis man ga litt blod til henne. Den mest vanlige vampyren i Irland var Dearg-due, som betyr den røde blodsugeren. Letteste måten å bli kvitt vampyren var å åpne graven dens og plassere noen tunge steiner over den. I Tyskland fantes vampyren Neuntoter som spredde pest. I Nord-Europa fantes det en vampyr kalt Nachezeher som ikke trengte å forlate graven sin. Ved å tygge på sitt eget lik klede, kunne han suge ut livskraften fra sine levende slektninger.
I det gamle Hellas fantes det en vesen som het Strigoe eller Lamia. Hun var en uhyre som spiste barn og drakk deres blod. I sagaen om Lamia, var hun elskerinnen til den store guden Zevs. Hera likte ikke dette og gjorde henne gal og fikk henne til å drepe sine egne barn. Hera dømte henne til å leve om natten og drikke blod fra barn. I gresk mytologi fortelles det om Empusas, som var onde ånder som tilhørte heksegudinnen Hecate. For å livnære seg, tok hun form av vakre kvinner (spesielt fra Fønikia) og forførte unge menn for å drikke deres blod.
Legg merke til at det er flere forskjellige typer vampyrer, og at den mest velkjente myten er at vampyrene er vakre, mørke skapninger som lokker til seg mennesker!
Så la oss innse at de menneskene som lagde det bildet er idioter, og le av dem.
