Lille ville Rafsbotn!

Har brukt se siste to fridagene mine til å sitte på sofaen, høre på masse forskjellig musikk man ikke har hørt på leehenge, og drukket te, for å få fikset halsen (atter en gang har man fått halsbetennelse!), og tenkt gjennom saker og ting. Ingenting altfor viktig egentlig. Bare sånt som at i går var første gang på over tre år, jeg var ute å gikk i den lille ville bygda mi. . Merkelig det der. Den virket så mye større når man gikk i åttende, å man snek seg ut å smugrøkte i skogen, eller fant på faenskap når høstmørket kom . . Man kjente alle, og hadde en relativt god kontakt med de aller fleste. Nå kjenner jeg nesten ingen her, har ikke kontakt med noen av de jeg kjente, og ungene som satt å lekte i sandkassa, er plutselig de som er ute å finner på faenskap. . Selv sitter man inne i huset med det rare i, og rett og slett glemmer at det er en bygd med andre mennesker der ute. Ikke misforstå meg. Det er fint lite jeg savner med å være en del av det "bygdelivet". På slike småsteder som lille ville Rafsbotn, har det en tendens til å utvikles ALTFOR mye unødvendig drama. Tror folk her gjør det, rett og slett bare for å underholde segselv. Vel, i det siste har det vell egentlig vært mer drama om Rafsbotninger utenfor Rafsbotn, enn i selve bygda. Vi er tydligvis ikke så veldig populære bland resten av Alta *Le høyt*. . Men tro det eller ei -Rafsbotn er ett fint sted. De aller fleste jeg kjenner, stortrives å komme på besøk hit.

Men som sakt . . -Jeg var ute å gikk i går kveld med lillesøster, og ett par venninner. Så stakk vi innom gode gamle (not kidding on the old part!) Rafsbotn skole. Den store møteplassen for alle kidza i Botn, lissom! *YO!* . . Og kom til å tenke på all jævelskapet, faenskapet og rett og slett all den dumme faens driten man fant på mens man gikk der. Det er egentlig ett vidunder at den skolen fremdeles står!. . Klassen vår var ikke akkurat det man kan kalde mild og varsom. Hverken med hverandre, lærerne eller bygningene. Ah. Gode tider. Ikke det at jeg noen gang ville ønsket megselv tilbake dit! :p
Etter det, satt jeg meg å så på hjemmevideoer når jeg var kommet trygt inn fra alle thugs'a i Rafsbotn for tiden (Hihihihihihihihihi). . Filmer fra når den eneste lyden jeg kunne lage var ett unormalt highpitched "IIIIIIIH!", fra når man var i syden i 2003. Fra danseoppvisninger, og fra Rafsbotn ungdomsrevy! Filmer fra da storebror var en av småpøblene i Rafsbotn, og hengte ute i skogen å smugrøkte. Veldig morro. The cirkle of life, I guess! :p