Heart shaped rock!

Jeg har en søøtnos!
Jeg vet at dette høres ut som ett kjedelig innlegg, og det blir det helt sikkert!
Men jeg har ett ganske lite hjerte, så det er ikke plass til så mye inni der, så jeg må lufte det som er der inne, så det ikke eksploderer!
Så. . Jeg har en søtnos! En skikkelig nydelig en!!
En som snakker med meg når jeg er deppa, og kommer på besøk med "Pick-me-up-presents" om jeg har en dårlig dag!
En som jeg kan snakke med om alt og ingenting samtidig!
En det er like fint å være med om vi finner på tull, eller bare sitter inne å ser i veggen.
Og jeg trodde jeg hadde mistet denne søtnosen for evig og alltid, og har grått over det ett par ganger. . Så tenk at en melding skulle kunne reparere det som jeg trodde var borte.
Men så var det ikke borte! Det lekte bare gjemsel! : D
tenk at jeg tilogmed har fått hjertet til Søtnosen min! DET er det ikke mange som har! : D
En dag uten søtnosen min, er som en dag uten luft! <3

Jeg har rett og slett kastet all min elsk over sangen "Snuff"! Den klarer liksom å sette ord på det jeg ikke klarer. I det siste har jeg hatt ett hull inni meg. En knute i magen, som ikke lar meg sove, spise, eller tenke klart. Det er helt forferdelig og ikke vite selv hva man føler. .
Det teite med det hele er at følelser ikke er annet enn elekriske impulser i hjernen. Så her sitter jeg da. Og håper på en kortslutning. Eller i det minste en feilkobling. . -.-'' Så det klodres til, og jeg i det minste klarer å kjenne HVA jeg føler. .
Hvor mye lenger kan det vare? Før dette hullet forsvinner, og jeg blir megselv igjen?
Vell. Måtte bare lufte dette. Og om noen der ute har ett råd eller to, tar jeg gjerne imot. .
Så avslutter jeg det hele med Snuff lyricen ^^

Bury all your secrets in my skin
Come away with innocence and leave me with my sins
The air around me still feels like a cage
And love is just a camouflage for what resembles rage again

So if you love me let me go
And run away before I know
My heart is just too dark to care
I can't destroy what isn't there

Deliver me into my fate
If I'm alone I cannot hate
I don't deserve to have you
Ooh, my smile was taken long ago
If I can change I hope I never know

I still press your letters to my lips
And cherish them in parts of me that savor every kiss
I couldn't face a life without your lights
But all of that was ripped apart when you refused to fight

So save your breath, I will not care
I think I made it very clear
You couldn't hate enough to love
Is that supposed to be enough?

I only wish you weren't my friend
Then I could hurt you in the end
I never claimed to be a saint
Ooh, my own was banished long ago
It took the death of hope to let you go

So break yourself against my stones
And spit your pity in my soul
You never needed any help
You sold me out to save yourself

And I won't listen to your shame
You ran away, you're all the same
Angels lie to keep control
Ooh, my love was punished long ago
If you still care don't ever let me know
If you still care don't ever let me know

CrushCrushCrush!

Jeg har en crush. Helt normalt, sant?. .
Vell. Jenta jeg har en crush i er ett helt utrolig fantastisk, og fasinerende vesen, som bare fanger oppmerksomheten min noe helt ufattelig! Jeg vil være med henne hver dag, og bare høre latteren, og se smilet hennes, for det lyser opp dagen, uansett hvor grå den er! . . Gawd. Sommerfugler i magen^^

In other news, så har vi startet ett band! : p
Har fått øvd inn en sang : p Og det er jo litt kult, ettersom vi startet i elvetiden i gårkveld! : D
Yayziez for oss! : D Sååååh, nå leker vi oss nede i kjelleren, å planlegger å bli helt ufattelig dritberømt! : D Hoohohohoho! : D

Hjerne i fryseren!

Damnit damnit damnit damnit DAMNIT!. . Hvorfor kan man ikke kappe av hodet sitt, å legge det i fryseren ett par timer? Bare for å kjøle det ned litt, liksom?. . Fryse tankene inne i hodet. Så man kan få fri fra dem ett par timer mens de tiner. . Jeg blir så ufattelig sliten av å tenke de samme jævla tankene igjen og igjen og igjen og igjen og igjen! I mean, hounestly! Hvor mange ganger skal man kunne tenke en tanke, før man legger den fra seg?. Det er en tanke som sitter fast inne i hodet mitt, som har vært der i ett år. Og en annen som har vært der i to år! En av tankene har jeg hatt i hodet i rundt fire år!. . Why, oh, why won't they go away?! . . Jeg er lei av å ikke få sove. Jeg er lei av å ligge å tenke en million tanker i minutter! Er det faen rart man drikker?

Good night tea. .

Sitter her å drikker Ricola's "good night tea" . . Det står på boksen at den skal virke beroligende, å hjelpe å gjøre deg søvnig. Three cups down, and I can't feel shit. Irriterende. Jeg har sovet unaturlig lite iløpet av de siste to ukene, men blir fremdeles ikke trøtt! det må jo være noe feil med meg. . Jeg har prøvd alle råd. Jeg har drukket varm melk, jeg har holdt meg unna sukker og koffein, jeg har drukket en øl før jeg la meg, jeg har vært i aktivitet. Jeg har vært ute i friskluft, og nå sitter jeg her å tømmer den teite boksen med good night tea. Å den hjelper rett og slett ikke. Hvorfor kan jeg ikke få sove?. Jo, jeg har nemlig en teori! -Jeg liker ikke å sove alene!
Og det å overnatte i lillesøster sin seng hjelper egentlig ikke noe særlig, ettersom om lilletåa mi er nærmere enn ti cm unna, så enten klikker hun å kjefter meg opp i søvne, eller så sparker hun meg vekk, so no help there. . Så her sitter jeg da. Og den eneste jeg vanligvis har å snakke med på natta, ligger å sover, siden jeg fikk han til å døgne meg natt til i dag. Så, da har jeg tre valg. Jeg kan enten sitte her, å vente til jeg blir trøtt. Eller så kan jeg gå opp å legge meg i den altfor store senga mi, alene å ligge å kike i taket. Eller så kan jeg gå å legge meg oppe hos lillesøster å få kjeft. Hm. Vanskelig valg. Tror jeg blir her, jeg. . Å fortsetter med den teite good night te'en min. Det er ikke lenge til jeg popper boksen, å bare spiser det tørt!

Lille ville Rafsbotn!

Har brukt se siste to fridagene mine til å sitte på sofaen, høre på masse forskjellig musikk man ikke har hørt på leehenge, og drukket te, for å få fikset halsen (atter en gang har man fått halsbetennelse!), og tenkt gjennom saker og ting. Ingenting altfor viktig egentlig. Bare sånt som at i går var første gang på over tre år, jeg var ute å gikk i den lille ville bygda mi. . Merkelig det der. Den virket så mye større når man gikk i åttende, å man snek seg ut å smugrøkte i skogen, eller fant på faenskap når høstmørket kom . . Man kjente alle, og hadde en relativt god kontakt med de aller fleste. Nå kjenner jeg nesten ingen her, har ikke kontakt med noen av de jeg kjente, og ungene som satt å lekte i sandkassa, er plutselig de som er ute å finner på faenskap. . Selv sitter man inne i huset med det rare i, og rett og slett glemmer at det er en bygd med andre mennesker der ute. Ikke misforstå meg. Det er fint lite jeg savner med å være en del av det "bygdelivet". På slike småsteder som lille ville Rafsbotn, har det en tendens til å utvikles ALTFOR mye unødvendig drama. Tror folk her gjør det, rett og slett bare for å underholde segselv. Vel, i det siste har det vell egentlig vært mer drama om Rafsbotninger utenfor Rafsbotn, enn i selve bygda. Vi er tydligvis ikke så veldig populære bland resten av Alta *Le høyt*. . Men tro det eller ei -Rafsbotn er ett fint sted. De aller fleste jeg kjenner, stortrives å komme på besøk hit.

Men som sakt . . -Jeg var ute å gikk i går kveld med lillesøster, og ett par venninner. Så stakk vi innom gode gamle (not kidding on the old part!) Rafsbotn skole. Den store møteplassen for alle kidza i Botn, lissom! *YO!* . . Og kom til å tenke på all jævelskapet, faenskapet og rett og slett all den dumme faens driten man fant på mens man gikk der. Det er egentlig ett vidunder at den skolen fremdeles står!. . Klassen vår var ikke akkurat det man kan kalde mild og varsom. Hverken med hverandre, lærerne eller bygningene. Ah. Gode tider. Ikke det at jeg noen gang ville ønsket megselv tilbake dit! :p
Etter det, satt jeg meg å så på hjemmevideoer når jeg var kommet trygt inn fra alle thugs'a i Rafsbotn for tiden (Hihihihihihihihihi). . Filmer fra når den eneste lyden jeg kunne lage var ett unormalt highpitched "IIIIIIIH!", fra når man var i syden i 2003. Fra danseoppvisninger, og fra Rafsbotn ungdomsrevy! Filmer fra da storebror var en av småpøblene i Rafsbotn, og hengte ute i skogen å smugrøkte. Veldig morro. The cirkle of life, I guess! :p

Teite følelsen!

hm. En veldig kjær kompis av meg fikk meg inn på tanken om savn. Savn er en av de merkeligste følelsene jeg veet om! Fr eks -Hvordan kan man savne noe man egentlig ikke savner?. .
Hvordan i allverden kan man sitte å tenke tilbake på noe, å savne det, når man ikke har noen form for lyst til å gå tilbake til den tiden? . . Altså. . Det er annerledes om man tenker tilbake å inni hodet sier det "Ah, DET var gode tider det! Skulle ønske man kunne oppleve det igjen! spole tilbake, og nyte det på nytt!" . . HVORFOR kjenner man savn i det store og det hele? Det er egentlig bare en dumbass følelse som bare roter til så utrolig mye inni hodet ditt! Det er en teit følelse. Teite følelsen. . *Surke*

Tanker i tundra.

Ja, godtfolk. Nå har det jammen skjedd forandringer her. Jeg har flyttet til det fjerneste av det aller fjerne. Nemlig Kautokeino. Her bor jeg sammen med en million reinsdyr (heldigvis er de fremdeles på beite, så man har ikke sett så mye til dem), X antall gamle samer, ett par ungdommer, og femtitusen bikkjer (Som ALLTID skal bjeffe usynkronisert og ustemt hver jævla gang mørket faller på, og man skal legge seg til ro for natten). . Og iløpet av den måneden jeg har bodd her, har jeg lakt merke til en finurlig ting. Utsagnet "Du vet ikke hva du har, før du har mistet det". .
Hvorfor i all verden er det sånn? Jeg har lakt merke til at savnet etter furutrær og gress har blitt ganske stort. Og savnet etter å se høye fjell er vekket til liv. Dette er ting jeg ikke har lakt noe særlig merke til før, men nå som jeg vet det mangler, så er det plutselig veldig viktig! Det har vell egentlig ingenting å si, ettersom det ikke er så lenge til snøen kommer, og man ikke ser en drit mer uansett.
men har du noen gang satt deg ned å tenkt over det? Fundert på hvorfor vi mennesker er designet på en så teit måte at vi ikke kan nyte det vi har, MENS vi har det? Hvorfor må vi miste det, for å kunne sette ordentlig pris på det? . . Personlig har jeg ikke en eneste teori om akkurat dette. Vi er vell bortskjemt, eller noe sånt. Mennesker er idioter. Sånn er det bare.

Og så videreutvikler vi dette litt, å kommer til tanken "Om du elsker noen, slipp dem fri". .
Hva i allverden er det for noe tull?. Personlig vil jeg heller si "Om du elsker noen, vis dem at du vil ha dem!". . Fjotteri og fanteri det utsagnet der altså!. . Om jeg hadde vært i ett forhold, å han eller hun hadde gjort det slutt for å "vise meg at de elsker meg", så hadde jeg blitt rimelig pissed!
Akk. Jeg har altfor mye tid til å tenkte. . -.-

Likestilling up the wazoo!

Ti ting jeg HATER at kjærringer maser til typene sine om! Enjoy..

10 - "Du snakker aldri til meg om hva du føler!"
selvfølgelig gjør han ikke det! Det er trossalt en mann! Og samfunnet i dag lærer unge menn at folk som snakker om ting, er homo. Dessuten er det jenter som har den intense trangen til å måtte dele hver eneste jævla tanke som faller dem inn! Og det er greit nok det! Bare ikke forvent at typen din skal gjøre det!

9 - "Du hører aldri etter når jeg forteller deg ting!"
Igjen. Det er en mann du snakker til! Han gidder da faen ikke sitte å høre dine eviglange tanker om skoene du kjøpte i helgen! Det er slike ting du snakker med venninnene dine om! Og det er faen ikke alltid de gidder å høre etter! Han følger med på samtalene som interesserer han!'

8 - "Du glemte ni ukers-dagen vår!"
Selvføølgelig gjorde han det. Flott og fint at dere har holdt ut så lenge, men halleluja, det er viktig å fatte at gutter ikke bryr seg noe særlig! Det er sjeldent jeg selv husker månedsdagene! Han er glad for at han har deg. Det holder lenge for han!

7 - "Du legger ikke merke til når jeg har vært hos frisøren!"
Med mindre du har klippet vekk alt håret, eller farget det grønt, så nei, da er det ikke alltid han merker det. Man må jo faen huske på det at det vi ser i speilet, er langt ifra det de ser! Vi ser hver eneste kvise, hver eneste valk og rett og slett alle feilene man kan finne (og gjerne mer!). De bryr seg ikke om du har ettervekst i håret, eller om fargen har blitt utvasket en eller to nyanser. Og ikke bare bryr de seg ikke -De ser det som regel ikke! Prøv å tenk over det. Ser du så utrolig mange feil på han?

6 - "Du er så mye med kompisene dine!"
Herrejesus, dette irriterer vettet av meg! Klager han over at du har jentene på besøk, eller at du er med jentene? Nei, og vet du hvorfor? Det er ikke siden han ikke bryr seg. Men siden de ikke har noe imot litt tid for segselv, eller med kompisene. Det du må huske på, er at det er like viktig at han er med vennene sine, som at han er med deg! Vennene har han som regel hatt en god stund før dere ble sammen, og det er viktig at de fremdeles er der om det blir slutt!

5 - "Du svarer ikke på alle meldingene mine"
Djises! Når jenter er forelsket, har de en tendens til å bombe meldinger til den stakkars vedkommende det er snakk om. Hva er vitsen med å sende melding å spørre hva han gjør hver bidige halvtime? Skjer det noe interessant, forteller han det nok.

4 - "Du sitter jo bare å spiller!"
Vel. Det finnes flere ting jeg kan si om akkurat dette.. Om han er en gamer, som bruker hvert våkne øyeblikk forran PC'n, så er det vell egentlig ingen vits å fortsette det forholdet, er det vell? Om Pc'n er viktigere enn å være med deg, så er det helt og holdent din egen feil, som holder sammen med den nørden. Dump han, og finn noen som heller vil tilbringe tid sammen med deg.
Om han spiller CS med kompisene sine, blir det jo noe annet. Here's an idea! -Når han gjør det, kan vell du gjøre noe av skolearbeidet du har mistet i din lille besatte forelskede tåke. Eller vær med vennene dine!? Det er viktig å holde kontakten, og jeg refererer til punkt nummer 6!

3 - "Du vil aldri se de filmene jeg vil se!"
Vel. Kanskje fordi dere har forskjellig smak? Det handler om å føkkings kompromisere! Tror du han vil lide seg gjennom en jævla chickflick, mer enn du vil lide deg gjennom en rotfylling? Ikke egentlig. Bli vant til at ett forhold ikke kun handler om at du skal få viljen din!

2 - "Du vil aldri finne på noe!"
Igjen, så er dette ett kompromiss-tema! Det blir selvfølgelig kjedelig å sitte å se på tv hver eneste dag, men tenk over det. om du trives med kjæresten din, skal det ikke være verdens undergang om dere sitter stille from time to time. Ro ned, og bare nyt det av og til. Og glem å spør om han vil være med deg til byen! Han er ikke dum, og han VET det kommer til å bli shopping. Spar det til venninnene, og ro ned blodtrykket!

1 - "Du levner dosetet oppe!!"
Jeg sparte dette til nummer en, for dette er det punktet som irriterer meg aller mest!
Hva så om han levner det oppe? Det skal ikke så mye energi til for å sette det ned igjen! Og hadde du likt det bedre om han ikke tok det opp i det hele tatt? kjempekoselig å sette seg på pissflekker, hæ? Her har kvinner bitchet om likestilling i føkkings evigheter, og dere skal fremdeles lage helvete når lar dosetet stå oppe? Jeg hører ikke dem klage når du levner det nede!

Pampers up and go.

Da har man sett en film som heter "The curious case of Benjamin Button".. Selv om det var selveste fløtepusen Brad Pitt som hadde hovedrollen, så er faktisk denne filmen virkelig til å anbefale! Det handler om en gutt som blir født gammel, og blir yngre og yngre, på samme måte som vi eldres. Jeg skal ikke avsløre noe mer om den saken. Men det vekket en interessant tankelinje. Hva om det faktisk hadde vært slik livet var? Om vi var i en gammel og skrøpelig kropp, og etterhver som vi nærmet oss førti, så begynner kroppen sakte men sikkert å bli yngre.. Hadde det vært bedre, eller verre? Å ha det slik som vi har det nå.. At ungdommen blir "kastet" bort på barn. Eller hadde det vært bedre om vi begynte som gammel, og fikk samlet opp masse livserfaring og visdom før ungdommen tok tak i oss? Personlig tror jeg begge scenarioer hadde vært å foretrekke. På den ene siden er det positivt at man får oppleve ungdommen som ung, og kan mimre tilbake til den (så lenge hjernene våre er i stand til det, vell og merke) å tenke på de gode tidene. Men på en annen side hadde det vært fint om ungdommen kom når vi "fortjente" den! Etter å ha levd ett langt tungt liv. . Og resultatet er vell mer eller mindre det samme? Vi ender opp i bleier, ute av stand til å kunne gå selv, eller prate så folk skjønner oss.. Hvilket alternativ ville du helst ha valgt?

Octopus

Hm. Ja, tenk at da har man faktisk laget seg en blog, tro det eller ei. Jeg kan være helt ærlig å si at det har meget lite med interesse å gjøre, heller mer av kjedsomhet. Hva er det egentlig man kan si som kan interessere andre mennesker nok, til å faktisk gå å lese om dagen deres?. Greit, jeg har jo lest ett par som faktisk er underholdende å lese, men de aller fleste skriver kun det samme om og om igjen! "I dag har jeg sett på film, og vært med venner blablaFucketyblaa.." Flott for deg, men det interesserer meg ca femten cm i det dype brune. Så, om jeg blir å skrive noe som helst i denne bloggen, blir det nok tanker, interne diskusjoner med meg selv, og enkelt å greit småfakta som er ganske interessante å få med seg (som for eksempel at en åttearmet blekksprut har NI hjerner!).. Jeg gidder ikke bruke tid på å fortelle det jeg har gjort iløpet av dagen. Det interesserer ikke meg engang. Vell.. It's on, I guess.